Ruine Hornstein, Slottsruin i Bingen, Tyskland

Ruine Hornstein er ruinen av en høydeborg på en klippet utløper rundt 630 meter over havet over Lauchert-dalen nær Bingen-Hornstein i Baden-Württemberg. Borgen ble først nevnt i 1244 og bygget omkring 1700 om til et staselig barokkslott. Bare slottskapellet er bevart, en barokk perle med utskjæringer av Franz Magnus Hops og en 132 centimeter høy stukk-alabastkorpus av Kristus laget av Joseph Anton Feuchtmayer. En vindeltrapp fører opp til tårnrommet over kapellet.

Hornstein nevnes første gang i 1244 som sete for herrene av Hornstein, som allerede på 1000-tallet hadde en borg i bygda. Rundt 1700 bygde familien den om til et barokkslott og solgte det i 1787 til fyrstene av Hohenzollern-Sigmaringen. I 1818 opprettet fyrsten en hohenzollernsk oppdragelses- og forbedringsanstalt der; Preussen drev den fra 1850 og la den ned i 1869. I 1873 ble anlegget solgt for riving, bygningene revet, og bare slottskapellet stod igjen.

Slottskapellet overlevde rivingen i 1873 og brukes fortsatt ved den kristne årssyklusens høytider. Inne finnes treskjæringer av Franz Magnus Hops, og i stukk-marmoralteret et 132 centimeter høyt stukk-alabastkrusifiks av Joseph Anton Feuchtmayer (1696–1770). Siden 1988 har foreningen Förderverein Ruine Hornstein tatt seg av minnesmerket; blant arrangementene er Belagerung, distriktets største middelalderspektakkel, med riddere, sverdkjempere, dansere, gjøglere, ildslukere og markedsboder.

Ruinene er åpne for publikum; tårnrommet over kapellet nås siden 2003 via en spiraltrapp. Kapellet er den eneste bevarte bygningen, så besøket blir kort og foregår mest utendørs. Anlegget ligger på en klipperygg rundt 630 meter over havet ovenfor Lauchert ved Hornstein, en del av Bingen.

Fra 1818 til 1869 fungerte slottet som oppdragelsesanstalt og straffeanstalt under Hohenzollern-Sigmaringens administrasjon og senere prøyssisk kontroll. Dette overraskende kapittelet i historien viser hvordan middelalderske festninger fikk helt andre roller på 1800-tallet.