Burg Neuenburg, slottsruin i Durach, Bayern, Tyskland

Burg Neuenburg er en slottsruin på en skogkledd bergrygg sørøst for Durach, reist etter 1300 for en gren av herrene von Sulzberg. Durach-elva omgir anlegget på tre sider, og i nord skiller to halsgraver med mellomliggende voll det fra bergryggen. I nordøsthjørnet står ennå stammen av kjerntårnet, opptil seks meter høyt og omkring 9,8 ganger 9,4 meter i plan, med den opprinnelige høye inngangen murt igjen i vestmuren; nord- og østmuren ble ødelagt ved sprengning omkring 1893. Mot vest fortsetter en lang mur som ennå er over tre meter høy, og i sørvesthjørnet sees grunnmuren til et halvrundt skalltårn.

Høydeborgen ble reist etter 1300 av en gren av herrene av Sulzberg, erstattet en eldre tjenesteborg ved Kempten-klosteret og ble kalt «Neusulzberg». I 1380 gikk den over til familien Schellenberg, som i 1421 solgte lenet til Kempten-klosteret; keiser Sigismund bekreftet kjøpet i 1436. Fra 1455 huset den en straffe- og forbedringsanstalt; i 1642 forlot den siste fogden borgen, som ble forlatt og brukt som steinbrudd.

Navnet Neuenburg, også „Neusulzberg”, betegner anlegget som Sulzberg-linjens «nye borg», som på utløperen erstattet en eldre tjenestemannsborg tilhørende Kempten stift. En steintavle i vestmuren på tårnstubben ble satt opp i 1926 på initiativ av Otto Merkt, borgermester i Kempten og borgforsker. I dalen er den merkede stien «Wasserweg» gjennom Durachs elvekrok utstyrt med mange informasjonstavler.

Ruinene ligger på en skogkledd høyde og nås til fots, med solide sko anbefalt på grunn av ujevnt terreng. Stedet er best å besøke i tørt vær, siden klatringen kan bli glatt.

Arkeologiske utgravninger i 1992 avdekket spor av en sprengsjakt, noe som viser at deler av strukturen ble bevisst demolert. Denne ødeleggelsesdetaljen avslører slottets voldelige slutt snarere enn enkel forfall over tid.