Grenzau Castle, Slott i Höhr-Grenzhausen, Tyskland

Grenzau slott er en steinfestning bygget på omtrent 250 meters høyde og utformet med to borggårder og flere forsvarsringer. Strukturen inkluderer indre og ytre områder som viser hvordan middelalderske forsvarsverk ble organisert og bygget.

Henrik I av Isenburg bygde borgen rundt 1210 som Burg Gransioie, gammelfransk for 'stor glede'. Et dokument av 6. januar 1213 nevner den første gang og fastslår at Isenburgene hadde tilsidesatt rettighetene til Laach-klosteret. Erkebiskop Balduin av Trier inntok borgen i 1346 under Grenzau-striden; i 1635 satte franske tropper fyr på den, og i 1664 gikk den tilbake til kurfyrstedømmet Trier.

Navnet Grenzau kommer fra gammelfransk Gransioie («stor glede»), belagt som Gran Joie i 1238 og La Grange i 1525. Borgkapellet tjente innbyggerne i Grenzau til det ble revet i 1788 og gjenoppført et annet sted. Siden 1953 har arkitekt Hans Spiegel og hans etterkommere tatt vare på ruinen; Spiegel oppbevarte sin samling av keramikk fra Kannenbäckerland her.

Slottsruinen ligger på en skogkledd utløper 250 moh. nær Höhr-Grenzhausen. Til den trekantede bergfrieden og palasruinen på vestsiden kommer man over ujevnt terrein; solide sko hjelper i skråningene og vollgravene. Stedet forvaltes av et familieselskap dannet av etterkommerne til arkitekten Hans Spiegel, som kjøpte borgen i 1953.

Det trekantede kjerntårnet er 32 meter høyt og fire etasjer høyt; det er det eneste i sitt slag blant tyske slott. Formen kan forklares med byggherren Henrik I av Isenburgs forbindelse til grevene av Peilstein, som hadde store eiendommer i Niederösterreich og Steiermark der slike byggformer var vanlige.