St. Quintins-Kapelle, Romersk-katolsk kapell i Essen, Tyskland

St. Quintins-Kapelle var en romansk kirkebygning med rektangulær planløsning og en forlenget kordel, dokumentert gjennom tegninger før rivingen i 1823. Bygningen sto i den nordvestlige delen av byen nær andre middelalderske religiøse bygninger.

Byggeåret for kapellet er ukjent; påstanden om at Altfrid grunnla det rundt 835 og skaffet Quintin-relikvier, er nå omstridt fordi han ikke nevnes i Miracula s. quintini. Den første sikre omtalen er abbedisse Theophanus testamente rundt 1050, der hun lot tenne lys ad sanctum Quintinum; hun kan ha vært grunnleggeren. 1200-tallets Consuetudines regulerer bruken; kapellet ble revet rundt 1823.

Kapellet ble kalt Quintchen på essendialekten. Det lå mellom klosterporten og atriet, dit nyopptatte kanonisser ble ført for å ære helgenens relikvier og be for levende og døde. Etter sin død ble kanonissene lagt på lit de parade der, og klosterets minnegudstjenester ble holdt i kapellet.

Stedet for det tidligere kapellet er markert med en minneplakett på en moderne kontorbygning nord for Essen Münster. En gate som heter 'An St. Quintin' mellom forretningskomplekset og St. Johann Baptist sognekirke hjelper besøkende å forstå hvor bygningen en gang sto.

Detaljerte kirkeregler fra 1200-tallet er bevart som beskriver kapellets spesifikke rolle i klosterets daglige gudstjenesterutiner og klosterliv. Disse skriftlige dokumentene gir sjelden innsikt i hvordan middelalderske religiøse bygninger som denne fungerte innenfor sine samfunn.