Burg Blankenhorn, Slottsruin i Güglingen, Tyskland

Burg Blankenhorn er ruinen av en høydeborg på en skogkledd bergrygg 378,6 meter over havet, sør for Eibensbach i Zabergäu. Sørsiden beskyttes av en 18 meter høy og 3 meter tykk skjoldmur av sandsteinsblokker med utstikkende bukter, fortsatt den mest iøynefallende delen av ruinen. En enkel rundbueport i vest fører inn til gårdsplassen, der den fireetasjes palasbygningen lå inntil skjoldmuren; noe kjerntårn ble ikke bygget.

Borgen ble bygget rundt 1220–1230 som skjoldmurborg og nevnt første gang i 1241; den tilhørte herrene av Neuffen, en staufisk ministerialeslekt. Gjennom arv ble den delt mellom Neuffen og Magenheim; Württemberg kjøpte Magenheims halvdel i 1321 og eide hele borgen i 1327. I 1472 ble den gitt som len til Hermann von Sachsenheim, som lot den forfalle; fra 1479 solgte skogmesteren Bartel Luz bygningstømmer og tegl, og ruinen ble senere brukt som steinbrudd.

Ruinene viser byggemetoder som er typiske for middelalderske befestninger i denne regionen. Besøkende som går gjennom restene kan observere byggeteknikkene som ble brukt i den æraen.

Ruinene ligger på en skogkledd bergrygg 378,6 moh. sør for Eibensbach og er åpne hele året uten inngangspenger. I sør skilles de fra Strombergmassivet av to grøfter. På den indre borggården er det laget en overbygd grillplass.

Borgen hadde ikke tårn eller bergfried; forsvaret hvilte på en skjoldmur som er 18 meter høy og 3 meter tykk, bygget av grovhogde sandsteinskvadre, og den er fortsatt den mest iøynefallende delen av ruinen. På bergsiden av den indre graven støtter en skrå eskarpemur opp terrenget og utgjorde en ekstra hindring, noe bare noen få middelalderborger har.