Martinskirche, Gotisk kirkebygg i Kirchheim unter Teck, Tyskland.

Martinskirche er en gotisk hallkirke der skipet er delt i tre skip av steinsøyler og dekket av trehimlinger. Det østvendte koret har et nettribbehvelv der sluttsteinene viser Sankt Martin, et Kristusansikt, Kirchheims byvåpen og fire gamle württembergske skjoldfigurer. Prekestolen ved nordre kor-bue, laget etter brannen i 1690 av Hans Jakob og Hans Jörg Knöpfle fra Stuttgart, har en femkantet kurv av gips med relieffer av evangelistene og Kristi himmelfart.

En trekirke viet til Sankt Martin skal ha stått her allerede på 600-tallet; kirken er første gang nevnt i 960. Rundt 1220 bygde Zähringen den ut til en treskipet romansk basilika. På midten av 1400-tallet ble den gjenoppbygd som en gotisk hallkirke med murte arkader og tretak, og etter en brann i 1690 fikk den nytt inventar.

Kirken er viet til Sankt Martin, som allerede ble æret i trekirken fra 700-tallet. Slutsteinene i det gotiske korets hvelv viser kirkens skytshelgen, et Kristusansikt, Kirchheims byvåpen og de fire gamle württembergske skjoldfigurene: Teck-rombene, hjortehornene, riksbanneret og fiskene fra Mömpelgard.

Interiøret utforskes best ved å gå sakte gjennom sideskipene og se oppover for å legge merke til detaljer i hvelvene og slutsteinene. Kirkens utforming leder besøkende naturlig mot alterområdet, hvor de fleste kunstverkene er samlet.

Prekestolen ved den nordre korhvelvingen er fra tiden etter brannen i 1690 og regnes til protestantisk barokk. Hans Jakob og Hans Jörg Knöpfle fra Stuttgart bygde den: den femkantede kurven hviler på en dreid søyle, og sidene og trapperekkverket har relieffer av evangelistene og Kristi himmelfart. Kurven er for det meste av gips, mens lokket og figurene av profeter, Moses og døperen Johannes er av tre.