Bonifatiuskloster, Kloster i Hünfeld, Tyskland

Bonifatiuskloster er et katolsk kloster grunnlagt i 1895 i Hünfeld, tegnet av Arnold Güldenpfennig, arkitekten bak Paderborn-katedralen. Klosterkirken i nyromansk stil, bygget 1897–1900, er en korsformet treskipet basilika med sørportal kronet av et rosevindu, rundbuede vinduer, lisener og friser, flankert av to tårn med rombeformede tak. Forbildet var en romansk kirke i Bretagne.

Oblatene grunnla i 1895 sitt første hus i Tyskland her; Arnold Güldenpfennig tegnet anlegget, som ble bygget 1896–1900, og frem til 1899 holdt fellesskapet til i Hünfeld rådhus. I 1941 eksproprierte nazistene klosteret og fordrev Oblatene, som kom tilbake i september 1946; biblioteket, som var ført til Berlin, kom tilbake med hjelp fra amerikanske soldater. I 1971 ble skolastikatet stengt og huset ble retrett- og konferansesenter.

Klosteret kalles i dagligtale «Hünfeld-oblaterne». Kirken oppbevarer en relikvie av Det hellige kors i et massivt sølvrelikvarium, gitt av prinsesse Anna av Hessen, som også skjenket liturgiske klær som oppbevares i sakristiet. Ambonen er formet som en rull med to segl: en engel som legger et glødende kull på Jesajas lepper, og grunnleggeren Eugène de Mazenod med følgesvennene sine.

Klosteret er et åndelig senter som tar imot rundt trettentusen retrettdeltakere i året, så kirken og bygningene er arbeidssteder og ikke et museum. Kirken har et eget skifterom for skriftemål og åndelig samtale, og klosteret har også et privat kapell for åtti personer. Grupper kommer for retretter og konferanser, så spør på forhånd om kirken er ledig under en samling.

Under første verdenskrig fungerte klosteret som reservehospital og tok vare på sårede soldater fra kampene. Etter krigens slutt vendte bygningen tilbake til sitt opprinnelige formål og ble igjen et sted for bønn.