Longwave transmitter Europe 1, Kringkastingsanlegg i Überherrn, Tyskland

Langbølgesenderen Europe 1 sto på vestsiden av Sauberg (377 m) mellom Felsberg, Altforweiler og Berus. De fire avstivede og isolerte mastene var 270, 276, 280 og 282 meter høye, plassert omtrent 350 m fra hverandre langs en linje og matet via fødelinjer fra senderbygningen. Hallen fra 1955 er 82 m lang, 43 m bred og 16 m høy og har et svakt buet betongskalltak; foran den står et telekommunikasjonstårn. De siste mastene ble sprengt i oktober 2020.

Opprinnelig planlagt under nazisttiden som en krigssender med en 170 m høy stålmast, men anlegget ble bygget i 1954 og begynte å sende 1. januar 1955 fra Saarprotektoratet, slik at en privat stasjon kunne nå Frankrike, der privat kringkasting da var forbudt. De fire retningsantennene på 270 til 282 m kunne mottas i hele Frankrike og til og med i Nord-Afrika. I 1959 ble mast 1 flyttet 102 m på en transportvogn for å redusere forstyrrelsene av Reykjavík, Luleå og Ankara. Etter at en masteseksjon raste sammen i 2012 og master ble revet i 2013, ble de siste fire sprengt i oktober 2020.

Anleggets navn kommer fra landsbyene Felsberg og Berus som omgir det, og lokalbefolkningen kaller det fortsatt Sender Felsberg-Berus. De fire retningsantennene var rettet mot sørvest slik at Europe 1s franskspråklige program nådde Frankrike og til og med Nord-Afrika, mens mottaket nordøst i Tyskland var dårlig eller forvrengt. Sendehallen fra 1955, 82 m lang og 43 m bred, gikk over til kommunen Überherrn 1. oktober 2016.

Mastene ble sprengt i oktober 2020, så det finnes ingen sender å besøke; området ligger i åpent landskap på vestsiden av Sauberg, mellom Felsberg, Altforweiler og Berus. Sendehallen fra 1955, som kommunen Überherrn har eid siden 1. oktober 2016, er bygningen å se etter. Den franske grensen går rundt 750 m vestover, og L 351 går rett vest for området.

Betongskalltaket var det første i sitt slag i verden for en bygning av denne størrelsen og satte standarder for innovativ bygging. Denne designen muliggjorde et indre fritt for støttesøyler, noe som var revolusjonerende for sin tid.