Jesuitenkirche, Barokkirke i Heidelberg, Tyskland

Jesuitenkirche er en barokkirke nær Universitetsplassen i Heidelbergs gamleby, reist 1712–1759 og orientert mot sør i stedet for det vanlige øst. Det lyse rødbrune kvadratiske tårnet, tilføyd 1868–1872, har bueåpninger, urskiver og en liten kuppel med kors. Fasaden i rødbrun stein har en trekantet gavl med statuer i hjørnene og over inngangen; det brede grå taket har mange små takvinduer over buevinduer og en rad små runde vinduer. Inne løper et langt brunt flisegulv mellom mørke trebenker, hvite vegger og hvelv hviler på søyler med forgylte kapiteler, to glasskronelys henger fra taket, og en opphøyd treprekestol står ved høyre vegg.

Grunnsteinen ble lagt 19. april 1712, på kurfyrst Johann Wilhelms fødselsdag, og i juni kom godkjenningen fra Roma. Johann Adam Breunig bygde koret og skipet etter forbilde fra St. Martin i Bamberg, men i 1717 stoppet arbeidet fordi etterfølgeren Carl Philipp foretrakk Mannheim. Hoffarkitekt Franz Wilhelm Rabaliatti fullførte kirken 1749–1759; det nybarokke tårnet kom til i 1868–1872.

Kirken er hovedkirken for det romersk-katolske Hellige Ånds-menigheden i Heidelbergs gamleby; siden 1. november 1809 har den tjent som sognekirke, overdratt av storhertug Karl Friedrich. Det offisielle navnet er Pfarrkirche Heiliger Geist und St. Ignatius. Til kirken hører museet for sakral kunst og liturgi med skattkammer, der helgenfigurer, kalker, monstranser og messeklær fra tidligere århundrer stilles ut.

Kirken er ikke som vanlig orientert mot øst, men mot sør, slik at inngangsfasaden og tårnet ligger i sør. Den ligger i gamlebyen nær Universitetsplassen og Heiliggeistkirche. Til kirken hører Museum für sakrale Kunst und Liturgie med skattkammer.

Kirken er ikke orientert mot øst som vanlig, men vendt mot sør, noe kildene kaller uvanlig. Det nybarokke tårnet ble først tilføyd i 1868–1872, mer enn et århundre etter at det barokke skipet ble fullført i 1759. Knyttet til kirken er et museum for sakral kunst og liturgi med skattkammer, der helgenfigurer, kalker, monstranser og messeklær fra tidligere århundrer stilles ut.