Hohle Fels, Arkeologisk grotte i Schelklingen, Tyskland

Hohle Fels ligger omtrent 1 km øst for Schelklingens sentrum og består av en 30 meter lang gang som fører til en hall på opptil 30 meter i høyden og 500 m², der to sideganger på drøyt 20 meter forgrener seg. Inngangen ligger 534 meter over havet i en kalksteinskjerv i Hvite Jura på Achdalens høyre skråning. Formen har gitt grotten navnet Backofenhöhle, ovnsgrotten.

Den første utgravningen fant sted i 1870, da Oscar Fraas og Josef Hartmann fant bein av hulebjørn, rein, mammut og villhest. I 1872 besøkte Rudolf Virchow grotten, som for anledningen ble utstyrt med jerngitter og tregangbaner. Fra 1977 gravde universitetet i Tübingen under Joachim Hahn, og siden 1997 har Nicholas Conard ledet de årlige kampanjene; innen 2016 var over 80 000 steinartefakter hentet ut. I 2017 ble grotten oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Grottenavnet betyr «hul bergart» på tysk; i 1830 gravde pottemaker Karl Friedrich Rixinger etter leire og fant bein av hulebjørn. Utgravningene som siden 1997 har vært ledet av Nicholas Conard ved Universitetet i Tübingen, har gitt over 80 000 steinartefakter og nesten 300 smykker, blant dem den 6 cm høye Venus fra Hohlefels, skåret i mammutelfenben.

Grotten ligger omtrent én kilometer øst for Schelklingens sentrum, ved foten av Ach-dalens høyre skråning; åpningen på 534 moh. er stengt med et metallgitter. Den 30 m lange inngangsgangen fører til en sal som er opptil 30 m høy og har 500 m² gulvflate, der to sideganger på drøyt 20 m forgrener seg.

I grotten ble det funnet beinfløyter, blant de eldste kjente musikkinstrumentene. En liten elfenbensfigur av en kvinne som ble oppdaget her, regnes også blant menneskehetens tidligste kunstverk.