Schloss Marquardt, Barokkpalass i Potsdam, Brandenburg, Tyskland

Schloss Marquardt er en bygning med flere fløyer, 15 km nordvest for Potsdam sentrum i bydelen Marquardt. Veggene av beige puss bærer bratte tak av rødbrun tegl; venstre fløy har valmtak med små takvinduer, og en avrundet midtparti med liten grønn kobberkuppel ligger ved siden av en enetasjes galleri med sammenhengende sprossevinduer og balustrade. Til høyre reiser et kvadratisk tårn med grønt kobbertak og loggia nær toppen seg over en fløy med rektangulære vinduer; steintrinn fører opp til en terrasse til venstre.

Stedet er første gang omtalt i 1313 under det slaviske navnet Skoryn, senere forttysket til Schorin. I 1660 slo Moritz Andreas von Wartenberg sammen to gårder til et riddergods. Etter at den siste Wartenberg døde barnløs i 1704, ervervet Marquard Ludwig von Printzen eiendommen og fikk i 1708 kongelig tillatelse til å kalle den opp etter sitt fornavn, Marquardt. En brann ødela i 1791 deler av herregården og gården.

Landsbyen er første gang nevnt i 1313 som Skoryn, senere forttysket til Schorin; navnet Marquardt kommer fra Marquard Ludwig von Printzen, som fikk tillatelse til å kalle godset opp etter sitt eget fornavn. I 1843 endret presten skrivemåten fra Marquard til Marquardt. Theodor Fontane oppholdt seg her tre ganger og var den første som kalte herregården et Schloss.

Palasset fungerer som et privat arrangementsted og er ikke alltid åpent for publikum, så besøkende bør sjekke på forhånd om området er tilgjengelig på datoen de planlegger å besøke. Å planlegge på forhånd hjelper med å unngå skuffende turer til stedet.

På slottsområdet lå Blaue Grotte, et rom med doble vegger og fargede lyseffekter som general Hans Rudolf von Bischoffwerder, rosenkreuzer, lot innrede etter 1795 i en skogkledd ås for spiritistiske seanser foran kong Fredrik Vilhelm II. En senere eier lot den rive mellom 1860 og 1870 på grunn av forfall, og den nøyaktige plasseringen er i dag ukjent.