Kurhaus Wiesbaden, Konserthus i Nordost, Wiesbaden, Tyskland

Kurhaus Wiesbaden er en nyklassisistisk festbygning fra 1907 av Friedrich von Thiersch, med to like store fløyer rundt en foajé under en 21 m høy kuppel. Sørfløyen rommer Friedrich von Thiersch-salen med 1 350 plasser og Muschelsaal med skjellutsmykning, nordfløyen Christian Zais-salen og kasinoet. Den 128 m lange vestfasaden avsluttes med en jonisk søyleportiko med innskriften Aquis Mattiacis.

En første Cursaal, tegnet av Christian Zais, sto ferdig i 1810 og ble rost av Goethe. Da kurgjestene økte fra 20 000 i 1840 til ti ganger så mange i 1910, ble den gamle bygningen revet i 1905. Friedrich von Thierschs nyklassisistiske erstatning kostet seks millioner gullmark og åpnet i 1907; keiser Wilhelm II kalte den verdens vakreste kurhus.

Kasinoet bruker den tidligere vinsalen siden 1949, og den mindre salen bærer navnet til Christian Zais, arkitekten bak forgjengeren fra 1810. Saler er oppkalt etter Carl Schuricht, Carl von Ibell, Fjodor Dostojevskij, Ferdinand Hey'l og keiseren; Dostojevskij skal ha fått inspirasjon til Spilleren her. Steinmeyer-orgelet fra 1954 med 48 registre og 3 000 piper erstattet Sauer-orgelet fra 1907 som ble ødelagt i krigen.

Hovedinngangen i vest vender mot Bowling Green; utgangen på motsatt side fører til Kurpark. Kasinoets spilleautomater står i den 129 meter lange Kurhaus-søylehallen, mens rulett, blackjack og poker er i nordfløyen. Den underjordiske garasjen fra 2004–2006 ligger under plassen.

Kurhaus-kolonnaden nord for Bowling Green er 129 m lang, Europas lengste søylehall, og huser spilleautomatene til Wiesbaden-kasinoet. Den sørlige teaterkolonnaden tilhører Hessens statsteater. Platanene ved gressplenen ble felt i 2004–2006 for en underjordisk garasje og erstattet av doble rader unge trær.