St. Joseph, Kirkebygning i Maxvorstadt, München, Tyskland

Sankt Josef er en nybarokk murpilarbasilika med tønnehvelv, reist 1898–1902 etter Hans Schurrs tegninger ved østre ende av Josephsplatz. Den er 79 m lang og 31 m bred, hvelvets topp ligger 24 m over gulvet og tårnet måler 63 m. Den blekgule vestfasaden har en inntrukket trebueportiko etter Salzburgs domkirke; tårnets åttekantede fjerde etasje bærer en kobberkuppel og et kors.

St. Josef ble bygget fra 1898 til 1902 etter tegninger av Hans Schurr som Maxvorstadts andre menighetskirke, innviet 15. juni 1902 av erkebiskop Franz Josef von Stein. Den tjente som kapusinernes klosterkirke, og 19. september 1913 opphøyde erkebiskop Franz von Bettinger den til menighet. 13. juni 1944 ødela to bomber nesten alt unntatt tårnet; gjenoppbyggingen startet i 1950 og høyalteret ble innviet 6. juli 1952.

Kirken er viet til Sankt Josef og ble lenge betjent av kapusinerordenen, som fra 1913 hadde ansvar for menigheten. Inne i tårnet finnes et minnesmerke over de 21 medlemmene av menighetens katolske svenneforening som ble torturert og drept av Freikorps Bayreuth 6. og 7. mai 1919 i kjelleren til Prinz-Georg-Palais.

St. Josef ligger i Josephsplatz 1 ved østre ende av Josephsplatz, på grensen mellom Maxvorstadt og Schwabing-West; tårnet avslutter siktlinjen langs Augustenstraße. Bygningen står fritt på tre sider, mens prestegården og det tidligere kapusinerklosteret ligger inntil i nord, så vestfasaden med den trebuede portikoen ses best fra plassen.

Inne i tårnet finnes et minnesmerke over menighetens ofre i begge verdenskrigene, blant dem 21 medlemmer av den katolske svenneforeningen som 6. og 7. mai 1919 ble torturert og drept i kjelleren til Prinz-Georg-Palais av Freikorps Bayreuth under Wolff von Stutterheim på grunn av mistanke om kommunisme.