Liubice, Arkeologisk lokalitet og kulturhistorisk minnesmerke i Tyskland

Liubice er en arkeologisk lokalitet på en halvøy ved sammenløpet av Schwartau og Trave, omtrent seks kilometer nedstrøms Lübecks gamle by. Utgravninger har avdekket en borg med en 100 meter vid voll og en sørlig port, en steinkirke med forgjenger i tre, en havn og to forborger. I dag er området en gresskledd jordvoll uten synlig murverk.

Liubice oppsto fra en slavisk lavborg ved Schwartaus munning, der den eldste vollen er dendrokronologisk datert til 819. Gottschalk lot borgen bygge om fra 1055, og rundt 1087 skilte en tolv meter bred vollgrav den fra fastlandet og gjorde den til en øyfestning. Fra 1093 var den under Henrik residens for den obotrittiske fyrsten, med havn, myntverksted og forborganlegg, til ranerne ødela den i 1138.

Navnet Liubice kommer fra den slaviske roten *l'ub- (kjær, elskelig), trolig som patronymikon med betydningen «bosetningen til L'ubs eller L'ubomirs etterkommere». Stedet er en jordvoll; ingen stående kirkeruiner finnes, men utgravninger fant en trekirke med korsformet plan (22 ganger 15 m) under en senere steinkirke. De gjenværende abodritene holdt ting ved Marienkirche i Lübeck til 1200-tallet, og slaviske rettsinstitusjoner satte spor i Lübeck-retten.

Stedet ligger omtrent seks kilometer nedstrøms fra Lübecks gamle by, på en halvøy dannet av en sving i Trave og munningen av Schwartau, rett overfor Teerhof. Det er et ikke-utgravd arkeologisk monument uten ruiner eller fasiliteter, så bortsett fra en gresskledd voll er det lite å se. Grunnen er ujevn, og stedet er ikke tilrettelagt for besøkende.

Omformingen til en øyfestning var en bevisst forsvarsstrategi, ikke en tilfeldighet, noe som gjenspeiler bosetningens voksende betydning som handelsstasjon. En tilsiktet vollgrav skilte den fra fastlandet og gjorde den mye vanskeligere å angripe.