Walloon-Dutch Church Hanau, Kirkebygning i Hanau, Tyskland

Den vallonsk-nederlandske kirken er en kirkebygning fra tidlig på 1600-tallet i sentrale Hanau som kombinerer rester fra to ulike deler. Den vallonske fløyen viser opprinnelige ruiner, mens den nederlandske delen ble gjenoppbygd etter andre verdenskrig.

Vallonske flyktninger nådde Hanau allerede i 1593; grev Filip Ludvig II, ved makten fra 1595, lot reformerte fra Frankfurt bosette seg der. Grunnsteinen ble lagt 9. april 1600, og den første gudstjenesten ble holdt 29. oktober 1608. Dobbeltkirken tjente en fransktalende og en nederlandsk-talende menighet; etter andre verdenskrig ble bare den mindre nederlandske halvdelen gjenoppbygd.

Menigheten beholdt sin reformerte identitet og sto utenfor Hanau-unionen i 1818, derfor skillet fra regionkirken. Gjennom 1800-tallet og tidlig 1900-tall fortrengte tysk gradvis fransk og nederlandsk i gudstjenestene, og siden 1945 holdes de bare på tysk. I 2021 laget Claus Bury, etterkommer av hugenotten Pierre Bury fra Troyes, en granittskulptur på Französische Allee som minner om Matthäus Merians kobberstikk av byen fra 1632.

Bygningen ligger sentralt i Hanau ved siden av Brødrene Grimm-monumentet og ønsker besøkende velkommen på dagtid uten inngangsavgift. Guidede turer kan arrangeres for å lære mer om historien og interiørdetaljene.

Kirken var opprinnelig en dobbeltkirke: den større vallonske halvdelen var en tolvsiding, den mindre nederlandske en åttekant, sammenføyd med et åttekantet tårn midt i skilleveggen. Etter bombingen ble bare den nederlandske halvdelen gjenreist; den vallonske står igjen som en takløs minneruin med tre åpne spissbuer og en byste på sokkel under den midterste buen.