Saint Bartholomew's Chapel, Romansk kapell i Paderborn, Tyskland

Sankt Bartholomeus-kapellet er et steinkapell bygget omkring 1017 nord for Paderborns domkirke. Den bratte gavlfasaden av uregelmessige lyse steiner har to rundbuede vinduer delt av små søyler og en rundbuet portal med mørk dobbeltdør. Inne lot bysantinske byggmestre reise kuppelhvelv på søyler der kapitelene regnes blant hovedverkene i ottonsk skulptur.

Biskop Meinwerk av Paderborn (1009–1036) lot bygge kapellet rundt 1017 som del av det ottonske kongepalasset han reiste for Henrik II; 1100-tallets Vita Meinwerci forteller at greske byggmestre reiste det. Utgravninger viser at det var integrert i palasset. Formålet er usikkert; Manfred Balzer antar at det tjente til kongens liturgiske påkledning før han gikk inn i domkirken. Restaurert 1825–1828 under Fredrik Vilhelm III kom det gjennom andre verdenskrig med små skader.

Kapellet har navn etter apostelen Bartolomeus, som det er viet til. Fra 1591 hadde jesuittene Bartolomeusbenefisiet; etter at ordenen ble opphevet i 1773 overtok Paderborns Studienfonds forvaltningen. På 1800-tallet brukte en skifttaktekker kapellet som verksted; fra 1940 deltok polske tvangsarbeidere i søndagsmessen her.

Kapellet ligger på nordsiden av Paderborns domkirke, ved siden av Museum in der Kaiserpfalz, i gågata i sentrum. Inngangen er bronsedøren som Heinrich Gerhard Bücker laget i 1978. Interiøret er lite og gulvet stedvis ujevnt, så et kort besøk holder.

Kapellets mål stemmer nøyaktig med Myrelaionkirken i Konstantinopel, reist før 922 av keiser Romanos I som hans eget hoffkapell. De hengende kuplene har derimot ingen direkte bysantinsk forbilder; lignende kupler finnes i sisternen under nabopalasset.