Auferstehungskirche, Protestantisk kirke i Südostviertel, Essen, Tyskland

Auferstehungskirche er en rund sentralbygning med en diameter og høyde på vel 30 meter, der skjelettet av Krupp-stål er innstøpt i betong mot korrosjon og feltene utvendig er fylt med tegl. Tre stablede vindusringer på rundt 170 kvadratmeter bærer glassmaleriene, og inne står mørkegrå puss mot lysegrå-beige søyler og galleribrystninger. Midt i den sirkulære grunnplanen står dåpsfontenen i kobber av professor Wissel.

Bygget ble fullført i 1930 under arkitekten Otto Bartning og legemliggjør hans ekspresjonistiske stjernekirkekonsept utviklet i 1922. Byggingen skjedde under den globale økonomiske depresjonen, og strukturen gjennomgikk reparasjoner etter skader fra konflikt.

De tre stablete vindusringene på til sammen rundt 170 kvadratmeter ble tegnet av Johan Thorn Prikker og ødelagt i krigen; verkstedet Hein Derix i Kevelaer gjenoppbygde dem mellom 1999 og 2007 etter originaldokumentene, finansiert bare av gaver. Det grå glasset lysner oppover, bærer kristne symboler og nøkkelord i midtringen og ender i en gullgul flate. På grunn av formen kaller naboene den runde bygningen «Tortekirche» (kakekirken).

Kirken ligger i Essens Südostviertel; inngangen er på vestsiden, under kor- og orgelemporen. Under restaureringen 2013–2014 fortsatte gudstjenestene, og klokkene ble ringt fra nabokirken St. Michael am Wasserturm. De fire stålklokkene fra 1929 i takrytteren klinger i b0, d♯1, f♯1 og g♯1.

Arkitekten Wolfgang Jean Stock regner kirken blant fire modellbygg for moderne kirkearkitektur i Europa, og en modell vises i Deutsches Historisches Museum i Berlin. Karl Schuke-orgelet fra 1987 har 21 stemmer og mekanisk traktur; det er kirkens tredje orgel, ikke et restaurert eldre instrument.