Auferstehungskirche, Kirkebygning i Bad Oeynhausen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland

Auferstehungskirche er en protestantisk kirke i Bad Oeynhausen, gjenoppbygd 1953–1956 etter en brann i 1947 etter tegninger av Diez Brandi. Den er bygd av grov brun stein med et høyt firkantet tårn i hjørnet der to fløyer møtes; tårnet har hvite rammer rundt åpningene, en klokke med gullvisere og en gullfigur på toppen. Venstre fløy er lavere med små vinduer, høyre gavlfløy har høye buede vinduer. Inne bygde Paul Ott i 1956 orgelet med 42 stemmer på tre manualer og pedal.

I 1867, etter byens grunnleggelse, ble det opprettet et kirkesogn i Bad Oeynhausen; området hadde tidligere hørt til Laurentiuskirche i Rehme. Den første Auferstehungskirche ble reist fra 1872 i nygotisk stil, innviet i 1879 og utvidet i 1907. En brann ødela den i februar 1947, mens den britiske militærregjeringen hadde rekvirert sentrum. Menigheten vedtok i 1952 å gjenoppbygge kirken; bygningen, omformet av Diez Brandi, ble reist fra 1953 og innviet i 1956.

Inventaret fra gjenoppbyggingen på 1950-tallet preger interiøret: Gerhard Marcks laget krusifikset, døpefonten og alterlysestakene, Arnold Rickert prekestolen og Hans Gottfried von Stockhausen korvinduet bak alteret. Paul Otts orgel fra 1956 har 42 registre på tre manualer og pedal.

Kirken ligger i sentrum; det firkantede steintårnet med urskive markerer hjørnet der de to fløyene møtes. Hovedinngangen ligger på gavlsiden med de høye buede vinduene. Interiøret er tilgjengelig rundt de protestantiske gudstjenestene; inne står Paul Otts orgel fra 1956 med 42 registre på tre manualer.

Kirken brant i februar 1947, mens Bad Oeynhausen var sete for den britiske militærregjeringen og hovedkvarter for den britiske Rhinen-hæren, og store deler av sentrum var rekvirert og erklært som sperreområde. Menigheten brukte deretter en nødkyrkje til den gjenoppbygde kirken ble innviet i 1956; nødkyrkja ble gjenbrukt i 1969 som Kreuzkirche i Vlotho-Wehrendorf.