Dreifaltigkeitskirche, Romansk gjenopplivet kirkebygg i Wiesbaden, Tyskland

Dreifaltigkeitskirche er en nyromansk kirke som Ludwig Becker bygde 1910–1912 i Wiesbadens Dichterviertel, på en høyde ved sørenden av sentrum. Det er en hallkirke med fire tårn: vesttårnene er 38 m og korsidens tårn 65 m høye og synlige på lang avstand. Interiøret ble forenklet på 1960-tallet.

Dreifaltigkeitskirche ble bygget fra 1910 til 1912 av Ludwig Becker i det daværende nye Dichterviertel og innviet 29. september 1912. Natten mellom 2. og 3. februar 1945 etterlot bombingen under andre verdenskrig ikke ett eneste vindu helt. De skadde delene ble gjenoppbygd i forenklet form mellom 1950 og 1952, og på 1960-tallet ble interiøret forenklet igjen etter Andre Vatikankonsil: høyalteret, kommunionbenkene og prekestolen ble fjernet, og de opprinnelige maleriene gikk tapt. Siden 1. januar 2012 har den vært en filialkirke under St. Bonifatius.

Etter at alle katolske menigheter i sentrum ble slått sammen i 2012, er kirken et filialkapell under St. Bonifatius. Navnet viser til treenigheten; menigheten feiret hundreårsjubileet 3. juni–30. september 2012, avsluttet med en høytidelig messe og en stor fest. Hovedorgelet fra Hugo Mayer (1976) har 23 stemmer.

Kirken ligger på en høyde ved kanten av Wiesbadens sørlige sentrum, i Dichterviertel, slik at vesttårnet og korets 65 m høye sidetårn er synlige på lang avstand og tjener som holdepunkter. Bygningen er en hallkirke med fire tårn.

Kirken ble innviet 29. september 1912, men store deler av inventaret manglet fortsatt og maleriene i interiøret ble først fullført i 1925. Klokkestøperiet Otto i Hemelingen/Bremen støpte fire bronseklokker med tonene c′–es′–f′–g′ for kirken; ingen av dem finnes i dag.