Limburg Abbey, Klosterruin i Bad Dürkheim, Tyskland

Limburg kloster er en forfallen benediktinerabbedi på Limburgberg over Bad Dürkheim, bygget av rødbrun sandstein. Den lange hovedmuren har en rekke høye blindbuer, og ved venstre ende reiser det seg et smalt, trappet tårn med vertikale åpninger. Den høyre delen er lavere, med uregelmessige firkantede åpninger og uten tak.

Bygningsarbeidet startet i 1025 da den saliske dynastiet omgjorde sin festning på åsen til en benediktinsk grunnleggelse under keiser Konrad II. Anlegget fikk regional innflytelse før det gradvis falt i ubruk i løpet av 1500-tallet.

Klosterets offisielle navn var «Stift zum Heiligen Kreuz» (Det hellige korsets stift), gjengitt i våpenskjoldet: et svart kors på sølvfelt. En synode ble holdt her 3. desember 1038 med keiser Konrad II til stede, og fastsatte regelen som fortsatt gjelder for å beregne adventssøndagene. Limburg-madonnaen, en kronet Guds mor skåret omkring 1300, ble funnet på 1830-tallet i nærheten av Grethen.

Tilgang følger en oppoverbakke fra kanten av Bad Dürkheim opp til platået hvor ruinene sprer seg utover åpen mark. Stedet er fortsatt gangbart selv i fuktig vær, men solide sko hjelper når man utforsker de ujevne steingulvene og trinnene mellom de stående murene.

Klosterkirken ble innviet i 1042 under Det hellige kors, et navn som også går igjen i klosterets våpen med et svart kors på sølvfelt. En munk ved navn Gumbert, som regnes som byggmester, var kortvarig tredje abbed i 1035, og gravplaten hans er bevart. Limburgmadonnaen, en kronet figur datert til omkring 1300, ble funnet på 1830-tallet i nærheten av Grethen.