Magdalenenberg, Arkeologisk sted i Villingen, Tyskland

Magdalenenberg er en gresskledd gravhaug fra jernalderen omtrent to kilometer sørvest for Villingen sentrum; i dag er den rundt 8 meter høy og omtrent 100 meter i diameter, opprinnelig 10–12 meter høy og 102–104 meter bred. Med 33 000 kubikkmeter er den den største gravhaugen fra Hallstatt-perioden i Sentral-Europa. Det finnes verken kammer eller museum i haugen; funnene og fyrstens trekammer vises i Franziskanermuseum i Villingen.

Dendrokronologien for det sentrale kammeret daterer haugen til 616 f.Kr. I tiårene etter ble 126 graver anlagt konsentrisk rundt den. Rundt 500 f.Kr. plyndret gravrøvere den sentrale graven; trespadene deres ble senere funnet. Utgravningene i 1890 og 1970–1973 avdekket det plyndrede kammeret, en firehjuls vogn, et hestebissel og bein fra en gris.

Navnet Magdalenenberg går tilbake til et "Maria magdalenen creitz" merket på et kart fra 1610; en beleiringsskisse fra 1704 viser et lothringsk kors på stedet. På 1640-tallet bekjente kvinner under tortur i Villingens hekseprosesser at de hadde danset med djevelen på toppen. Siden 2014 forbinder stien Keltenpfad haugen med Franziskanermuseum, med informasjonsplater langs veien.

Keltenpfad, som åpnet i september 2014, forbinder haugen med Franziskanermuseum i Villingen; langs veien står tavler om stedet, og noen trestolper er satt tilbake på sin opprinnelige plass. Haugen ligger omtrent to kilometer sørvest for Villingen sentrum ved kanten av skogområdet Laible, og ruten går over åpent terreng, så sko for sti og skog er nødvendig.

De 126 gravene som er anlagt konsentrisk rundt sentralgraven ble i 2011 tolket av arkeologen Allard Mees som en månekalender, der gravenes plassering speiler nordlige stjernebilder og månesyklusen i stedet for solsyklusen. Andre forskere stiller seg tvilende til metoden. Trepæler funnet i haugen skal ifølge ham markere månens ytterstilling.