Scheibenberg, Fjelltopp og geotop i Erzgebirge, Tyskland

Scheibenberg er et fjell i Erzgebirge i Sachsen, Tyskland, 807,2 moh. like sørøst for byen med samme navn. Det er en erosjonsrest av en tertiær lavastrøm, bygget opp av augitt-nefelinit som står i søyler opptil nesten 30 meter høye, lokalt kalt «orgelpiper». På toppen står et 29,2 meter høyt åttekantet utsiktstårn fra 1993/94 og en fjellstue.

Scheibenberg er en erosjonsrest av en tertiær lavastrøm, der den harde basalten nå rager over de mykere bergartene rundt. I 1787/88 undersøkte mineralogen Abraham Gottlob Werner basalten her, som lå på lag av sand og leire, og konkluderte med at bergarten var dannet i havet, noe som grunnla den geologiske læren neptunismen. Fjellet tilhørte byen Scheibenberg fra 1558, og basalt ble brutt på nordsiden fra 1914 til 1936.

Fjellet trekker turgåere fra nærliggende byer som kommer for å se basaltkolonnene reise seg langs skråningene. Synet av de stablede steinformasjonene er noe folk ofte stopper for å fotografere eller rett og slett står foran i stillhet.

Merkede turstier fører til basaltkolonnene og opp til toppen, der et utsiktstårn gir åpne utsyn over Erzgebirge. Det er også en restaurant på toppen, som gjør det enkelt å ta en pause etter turen opp.

I 2024 tok International Union of Geological Sciences geotopen Scheibenberg opp på sin liste over IUGS geologiske arvsteder, verdens viktigste steder for å vise geologi. Bergarten er petrologisk sett ikke ekte basalt, men augitt-nefelinitt, og står i søyler på opptil nesten 30 meter, lokalt kalt «orgelpiber».