Milseburg, Arkeologisk sted og topp i Rhön-fjellene, Tyskland

Milseburg er en 835,2 m høy topp i Kuppenrhön, den høyeste i denne delen av fjellområdet, i kommunen Hofbieber i Hessen. Fjellet består av fonolitt, ikke basalt: en magmakropp som størknet i Buntsandstein og ble frilagt av erosjon, rundt 130 m over omgivelsene. De øvre skråningene er snaue og steinete, nedenfor står tett skog, og ved foten ligger beitemark.

Åsen kalles allerede Milsiburg i et dokument fra keiser Otto II datert 25. juli 980, som angav en grense mellom Fulda kloster og Hünfeld-området. Det keltiske oppidumet på nordvestskråningen var i bruk fra 500-/400-tallet f.Kr. til 1. århundre f.Kr.; muren, opptil tolv meter bred ved sørøstfoten, ble gjenoppbygd i 2003–2004 og forklares på tavler. En liten borg på Liedenküppel, bare 21 ganger 24 meter, nevnes i 1119 og ble forlatt innen 1200-tallet.

Gangolfskapelle er et lite pilegrimskapell viet sankt Gangulphus, bygget nær stedet der den keltiske helligdommen antas å ha ligget. Ved siden av står en steinprekestol som gjør det mulig å preke under åpen himmel. Navnet på fjellet kommer fra en legende: kjempen Mils, forbundet med djevelen, ble beseiret av Gangulphus, og djevelen dekket liket med steiner og formet slik fjellet.

Den enkleste adkomsten er fra nordvest, den eneste siden uten bratte skråninger; de andre rutene stiger gjennom ur og skog. Topplatået måler omtrent 450 ganger 275 meter, og kilder der forsynte en gang de keltiske innbyggerne med vann. L 3379 mellom Kleinsassen og Oberbernhards går like nord for fjellet, og en sidevei tar av østover mot Danzwiesen.

Hovedmuren ble lenge tatt for å være en moderne åker grense, og da jernbanen ble bygget i 1896 ble derfor store deler av nordmuren fjernet og brukt til grus. Rudolf Virchow hadde allerede erkjent dens antikke opprinnelse; i 1906 bestemte Ch. L. Thomas muren som en Pfostenschlitzmauer.