Wilhelm-Hack-Museum, Kunstmuseum i Ludwigshafen, Tyskland

Wilhelm-Hack-Museum er et museum for moderne og samtidskunst i Ludwigshafen am Rhein. En kubisk bygning reiser seg over en lavere hvit struktur med glassdører; sørøstsiden har Joan Mirós keramikkvegg av 7 200 fliser, 55 meter bred og ti meter høy. Inne holder midlertidige utstillinger til på nedre nivå, mens samlingen vises på flere øvre nivåer.

Byen Ludwigshafen begynte å kjøpe kunst etter første verdenskrig og satset fra 1953 på ekspresjonister som var forfulgt under nazismen. I juli 1971 godtok bystyret kjøpmannen Wilhelm Hacks gave, som omfattet Gondorfer-funnet og klassisk-moderne verk, og forpliktet seg til å bygge et museum med hans navn. Arkitektene Hagstotz og Kraft fra Stuttgart vant konkurransen i 1972; byggingen startet i mai 1975 og museet åpnet 28. april 1979.

Museet viser verk av kunstnere som Robert Delaunay og Wassily Kandinsky, som formet utviklingen av abstrakt kunst. Samlingen viser hvordan kunstneriske bevegelser endret hvordan folk så form og farge på 1900-tallet.

Museet ligger i byens sentrum; inngangen er en glassdør i gatehøyde, uten trapp eller tung portal. Inne holder midlertidige utstillinger til på nedre nivå, mens samlingen vises på flere øvre nivåer forbundet med gallerier, broer, vinduer og trapper. Bygningen ble rehabilitert fra april 2008 til februar 2009 med blant annet solcelleanlegg, nytt klimaanlegg og ny belysning.

Miró-veggen på sørøstsiden er 55 meter bred og ti meter høy; den er et av Joan Mirós største verk og det største kunstverket i Ludwigshafen. Byggeplanen hadde allerede reservert denne fasaden for et overdimensjonert kunstverk. Miró tegnet den sammen med keramikeren Joan Gardy-Artigas, som sto for den tekniske utførelsen; den ble fullført tidlig i 1980.