Tegernsee Abbey, Benediktinerkloster i Tegernsee, Tyskland

Tegernsee kloster er et tidligere benediktinerkloster der bygningene nå utgjør Schloss Tegernsee: et stort kremfarget anlegg med langt rødt tegltak, to firkantede tårn med grå spisser og urskiver, og en steininngang i midten med buet dør og rundt vindu. Anlegget omfatter også sognekirken St. Quirinus, Tegernsee gymnasium og Bräustüberl.

Klosteret ble grunnlagt rundt 760–765 av brødrene Otkar og Adalbert fra Huosi-slekten, ifølge en legende nedtegnet i Passio Sancti Quirini. Etter hertug Tassilo IIIs fall ble det et karolingisk kongekloster, forfalt på 900-tallet og ble gjenopprettet som rikskloster i 978 under Otto II. Under abbed Ellinger og munken Froumund var det et senter for håndskriftproduksjon, og støperiet støpte dørene til Mainz-domen i 1014.

Navnet Tegernsee kommer fra gammelhøytysk tegarin seo, «stor sjø». Munkene skrev av håndskrifter og forfattet verk som Ruodlieb og Antikristspillet, og abbed Gozbert grunnla et klokkestøperi i 1083. I de tidligere klosterbygningene holder nå Bräustüberl til, ølstua og restauranten til det hertuglige bayerske bryggeriet Tegernsee.

De tidligere klosterbygningene ligger i Tegernsee sentrum, noen minutters gange fra innsjøen. Deler av anlegget brukes av Tegernsee-bryggeriets Bräustüberl og en restaurant, andre rom av Gymnasium Tegernsee; sognekirken St. Quirinus, den tidligere klosterkirken, kan besøkes. Hertugenes private bolig er ikke tilgjengelig.

I klosterets skriptorium ble Ruodlieb, et latinsk versepos skrevet av en munk i Tegernsee, og Antikristspelet, et latinsk liturgisk drama fra samme tid, til rundt 1050. Rundt 1500 satte bibliotekaren Konrad Sartori sammen Liber illuministarum der, en samling på over 750 oppskrifter for pergament, pigmenter og forgylling.