St. Michael's Church, Sogn kirke i Berlin-Mitte, Tyskland

St. Mikaels kirke er en treskipet teglhallkirke, 55 meter lang og 30 meter høy, med en 56 meter høy kobberkledd kuppel på en trommel over korsmidten. Fasaden har en klokkeetasje med tre buede vinduer og en figur av erkeengelen Mikael av August Kiß. Skipet er 19 meter bredt, og det bevarte tverrskipet brukes som dagens gudstjenesterom.

Fredrik Vilhelm IV godkjente i 1846 en garnisonskirke for Berlins katolikker; grunnsteinen ble lagt 14. juli 1851. August Soller døde i 1856 og ble gravlagt inne i kirken; Andreas Simons, Martin Gropius og Richard Lucae fullførte bygget, innviet 28. oktober 1861. USAAFs flyangrep 3. februar 1945 ødela orgelet og interiøret; tverrskipet ble gjenoppbygd og gudstjenestene gjenopptok i 1953.

Menighetsmedlemmene ble kalt «mikaelitter»; rundt 1900 hadde menigheten nesten 20 000 katolikker. Maristsøstre fra Breslau drev Marienstift fra 1909 til 1995, med barnehage og losji for tjenestepiker. Bernhard Lichtenberg, senere en kjent motstander av nasjonalsosialismen, var kapellan her fra 1903 til 1905.

Etter krigsødeleggelsen holdes gudstjenestene i det gjenoppbygde tverrskipet, der den østlige sideinngangen nå er hovedinngang, med orgelgalleriet over. Resten av det ødelagte skipet er en hage, og kuppelen ses gjennom portalvinduet under klokkeetasjen. Kirken ligger ved Michaelkirchplatz ved Engelbecken-dammen, en kort gåtur fra Köpenicker Straße.

Soller tegnet først en gotisk fasade med to tårn, men forlot den; da fasaden dermed manglet profil, erstattet han det planlagte tunge åttekantede kuppeltaket med et kupltårn, slik Fredrik Vilhelm IV ønsket. Den kobberkledde kuppelen reiser seg 56 m over korsmidten.