Klosterkirche, kloster i Burkardroth, Bayern, Tyskland

Klosterkirken St. Blasius i Frauenroth er det bevarte midtskipet av en tidligere cisterciensernonnekirke, en romansk sal kirke med rundbuede blindarkader, spissbuede vinduer, takrytter og rund apsis. Det flattakkede skipet fører til et gotisk kor med kryssribbehvelv; bare på nordsiden anes den opprinnelige treskipede basilikaen med sideskip og tverrskip.

Klosteret ble grunnlagt i 1231 og fungerte som et cistercienserfellesskap i over 300 år. Dets religiøse funksjon opphørte i 1574 da fellesskapet ble oppløst og bygningen mistet sitt opprinnelige formål.

Stedet var et cistercienser-nonnekloster, ikke et munkekloster; kirken er viet til Sankt Blasius, mens abbediet var viet til Sankt Georg og alle helgener. Schleiersage forteller at Beatrix de Courtenay lovet å grunnlegge et kloster der det vindblåste sløret hennes landet. Landsbyen Frauenroth oppstod først etter 1691, da eiendommen ble solgt til åtte bønder.

Kirken ligger i landsbyen Frauenroth, en del av Burkardroth ved østkanten av den bayerske Rhön. Bare midtskipet av den tidligere klosterkirken står igjen, så bygningen er mindre enn et fullstendig klosteranlegg. Et utsiktspunkt med et krusifiks over landsbyen gir oversikt over stedet og åkrene rundt.

Høygraven til grunnleggerparet, hugget i tredje fjerdedel av 1200-tallet, regnes blant de fremste tidliggotiske gravskulpturene i regionen og er stilistisk knyttet til Naumburg-mesteren og arbeider i Strasbourg. Kunsthistorikeren Georg Dehio anså figurene, til tross for barokk omarbeiding av hodene, som uovertrufne i poetisk idealisering av hofflig fornemhet.