Ludwigskirche, Sogn- og universitetskirke i Maxvorstadt, München, Tyskland

Ludwigskirche er en 60 m lang og 20 m bred kirke i Rundbogenstil ved Ludwigstrasse, reist av Friedrich von Gärtner fra 1829 og fullført i 1844. Den lyse steinfasaden bærer to tårn på 71 m, og det bratte taket er dekket av et rutemønster av gule, blå og grønne glaserte teglstein. Inne fører et treskipet rom med blå, stjerndekte hvelv fram til høyalteret, der Peter von Cornelius' freske av Den siste dommen måler 62 ganger 38 fot.

Kong Ludvig I finansierte bygget med 100 000 gylden av sin egen formue, mot at Friedrich von Gärtner tegnet det og grunnsteinen ble lagt 25. august 1829, hans navnedag. Münchens magistrat avslo planen 5. april 1828 før den ga etter for kongens trussel om å flytte universitetet. Arbeidet stoppet i 1832 og ble gjenopptatt etter den økonomiske ordningen i 1835; erkebiskop Lothar Anselm von Gebsattel innviet kirken 8. september 1844.

Navnet viser til kong Ludvig I, som bidro med 100 000 gylden av sin private formue og la grunnsteinen 25. august 1829, på navnedagen sin. 17. mai 1845 ble Tysklands første Vincentkonferanse grunnlagt her. Siden 1997 hviler teologen Romano Guardini, som prekte her fra 1948 til 1963, i kirken.

St. Ludwig ligger i Ludwigstrasse 20, der Schellingstrasse begynner, og har egen oppgang fra T-banestasjonen Universität, linjene U3 og U6. Hovedinngangen ligger under rundbuen mellom de to tårnene; skipet er 60 m langt og 20 m bredt, med alterfresken lengst fremme. Kirken er et aktivt universitetsmenighet, så gudstjenester går foran besøk.

De gule, blå og grønne glaserte teglsteinene i rutemønster gjengir mosaikkdekorasjonen Friedrich von Gärtner opprinnelig planla; den ble først utført da taket ble lagt på nytt 2007–2009. De to 71 meter høye tårnene har seks klokker hver, oppkalt etter skytshelgener i kong Ludvig Is familie.