Schlangenberg, Naturreservat i Stolberg, Tyskland

Schlangenberg er et 123 hektar stort naturreservat øst for Stolberg, rundt en 276 meter høy ås av devonsk kalkstein. Den runde, gresskledde åsen reiser seg over en grusvei, med en liten mørk bygning nær den flate toppen. Jorden inneholder sink og bly fra århundrer med gruvedrift, og kalaminfloraen omfatter Viola calaminaria og Thlaspi calaminare.

Keltere og romere brøt kalamine her; 25 mynter fra omkring 100 f.Kr. til 92/93 e.Kr. og romerske murrester er funnet. Før 1800 ble malmen tatt fra overfladiske groper; fra 1800 nådde sjakter 105 m og ble drenert til Vichtbach. Rundt 700 gruvearbeidere, hvorav 200 hoggere, tok ut opptil 6 600 tonn i året. Driften stoppet i 1871, ble gjenopptatt i 1881 og avsluttet endelig i 1883; det siste heisetårnet sto til 1915 og ble revet i 1921.

Det tyske navnet betyr «slangeberget» etter hasselsnoken (Coronella austriaca) som fortsatt påtreffes her. Frivillige og Biologische Station im Kreis Aachen feller furutrær som ellers ville overta sinkgresset, og en lokal gruppe drev et museum om gruvehistorien med dyr- og planteutstillinger.

Det finnes ingen merkede stier eller informasjonssenter; besøkende har selv tråkket opp uformelle stier som skader galmeifloraen, så hold deg til eksisterende spor og unngå bar mark. Området ligger ved Breinigerberg øst for Stolberg, og den 276 m høye åsen nås via L12. Frivillige og Biologische Station im Kreis Aachen feller furuer som ellers ville bredt seg ut.

Reservatets tyske kallenavn er Balkan, etter den bare, forurensede jorden gruvedriften etterlot. Åsen har også gitt navn til snoken Coronella austriaca, som av og til finnes her. Over 300 sommerfuglarter er registrert, noen lever bare på kalamin-tolerante planter.