Hamburger Hallig, Tidevannsøy i Nordfriesland, Tyskland

Hamburger Hallig er en halvøy uten diker på vestkysten av Nordfriesland, forbundet med fastlandet via en veifylling bygget i 1866/67. Den har tre warfter (kunstige hauger): hovedwarften, fire kilometer vest for Sönke-Nissen-Koogs havdike, huser vertshuset Hallig Krog, en utpost for National Park Service og Watt-Werkstatt; Kuhberg ligger 300 meter sør; Schafberg med NABU-stasjonen to kilometer øst. Hovedwarftens lave hvite bygninger har mørkegrå saltak og en høyere gavl med en stor rektangulær åpning.

Øya ble opprinnelig utviklet på begynnelsen av 1600-tallet av hamburgske kjøpmenn som bygde diker, men Burchardi-flommen i 1634 ødela disse forsvarene. Etter den katastrofen ble øya gjentatte ganger gjenbefolket og gjenoppbygd mens innbyggerne kontinuerlig tilpasset strukturene sine til naturkreftene.

Navnet minner om Hamburgkjøpmennene Rudolf og Arnold Amsinck, som i 1624 fikk dikingsrettigheter her; «Hamburger Haus» på hovedwarften ga ly til innbyggere fra Strand under Burchardiflommen i 1634. Vertshuset Hallig Krog på denne warften er åpent fra påske til 31. oktober, og nasjonalparkforvaltningens Watt-Werkstatt har utstilling og laboratorium. Warften Schafberg halvveis mot fastlandet har NABU-stasjonen Claus-Jürgen Reitmann-Haus.

Veifyllingen fra fastlandet har vært farbar siden 1901 og fører fire kilometer vestover til hovedwarften. Vertshuset Hallig Krog der er åpent fra påske (senest 1. april) til 31. oktober. Schafberg med NABU-stasjonen ligger halvveis langs veifyllingen, i forlandet og ikke på selve Hallig.

Veifyllingen som ble bygget i 1866/67 avbrøt tidevannsstrømmene og fremskyndet oppslammingen sterkt på begge sider, en erfaring som påvirket det videre landgjenvinningearbeidet i Nordfriesland. Veien har vært farbar siden 1901, og vestkysten er nå sikret mot ytterligere landtap.