Haichao Temple, Buddhistisk tempel i Shangcheng-distriktet, Kina

Haichao-tempelet er et buddhistisk tempel i Shangcheng-distriktet i Hangzhou, der bare Hallen for de fire himmelkongene er bevart. Hallen ble bygget i 1890, er fem travéer bred og fire dyp og har et dobbelt xieshan-tak. En bjelkeinnskrift nevner reparasjonen i oktober 1890; på området står også Shuangzhao-brønnen og et gammelt kamfertre.

Haichao-tempelet ble reist under Wanli-perioden (1573–1620) i Ming-dynastiet og var ett av Hangzhous fire buddhisttemper. Det ble hardt skadet under Taiping-opprøret i 1861 og gjenoppbygd fra 1864; i 1881 lot abbed Puzhao bygge et bibliotek for en buddhistisk kanon som Guangxu-keiseren hadde gitt. Fra 1937 tjente det som Zhejiangs første midlertidige hjelpesykehus, og i 1958 ble det en gummifabrikk.

Navnet Haichao betyr «sjøvann»: tempelet lå ved Qiantang-elvens munning, der munkene hørte floen komme om natten og fjæren gå ved daggry. Det ble regnet blant Hangzhous fire buddhistiske templer, sammen med Lingyin-, Jing- og Zhaoqing-tempelet. Den bevarte salen for de fire himmelkongene har en bjelkeinnskrift datert til den tiende måneden i 1890.

Tempelområdet ligger utenfor Wangjiang-porten i Shangcheng-distriktet, omtrent 1,5 km fra Qiantang; den gamle elvevollen er dagens Qiutao-gate. Bare De fire himmelkongenes hall, Shuangzhao-brønnene og et gammelt kamfertre står igjen, så besøket blir kort. Hallen er siden juli 2000 et kommunalt kulturminne, og gjenoppbygging på opprinnelig sted er planlagt.

Inne i tempelet står en historisk samling av buddhistiske tekster samlet av en viktig abbed over tid. Dette biblioteket avslører den lærde tradisjonen som klosteret opprettholdt gjennom generasjoner.