Leifeng Pagoda, Pagode i Hangzhou, Kina

Leifeng-pagoden er et femetasjes, åttekantet tårn på Xizhao-høyden sør for Vestsjøen, gjenreist i 2002 i sørlig Song-stil over den utgravde opprinnelige plassen. Stålrammen bærer søyler, konsoller og takstein av kobber, og en 16,1 meter høy spiss kroner bygget på 71,679 meter. Et beskyttende skall på 9,7 meter med 24 skrå stålsøyler dekker de gamle teglsteinsfundamentene.

Qian Chu, konge av Wuyue, lot bygge den opprinnelige pagoden mellom 972 og 977 for å huse Buddha-relikvier og hedre sin gemalinne. Først et syv etasjers tårn av tegl og tre, ble det redusert til fem etasjer under Sørlige Song, og tregaleriene brant ved et Ming-angrep. Teglkjernen kollapset 25. september 1924; det nåværende tårnet, fullført 25. oktober 2002, dekker den utgravde plassen.

Pagodens navn kommer fra Leifeng-toppen, det høyeste punktet på Xizhao-høyden, oppkalt etter en Lei Jiu som hadde en hytte der. Sangdynastiets fortelling «Fru Hvite slange er for alltid innesperret i Leifeng-pagoden» gjorde stedet kjent som stedet der munken Fahai beseiret Den hvite dame. Utsikten over det gamle rødbrune tegltårnet i solnedgang, kalt «Leifeng i kveldsgløden», er en av Vestsjøens ti scener.

Den gjenoppbygde pagoden står på ruinene av den gamle; den frilagte basen og det underjordiske kammeret bevares under et beskyttende dekke ved bygningens fot. To hydrauliske heiser og ståltrapper betjener de fem etasjene, og to rulletrapper ved inngangen fører opp til basen. Toppen er det høyeste punktet på vestsjøens sørbredd.

Det underjordiske kammeret som ble åpnet 11. mars 2001 inneholdt en forgylt sølvpagode av Ashoka, en gutt og en Guanyin av jade samt 3428 mynter preget mellom 175 f.Kr. og 960 e.Kr. Sølvpagoden omslutter et gullkar innpakket i tynn gullfolie som sies å romme Buddhas hårrelikvie.