Mongolian-Manchurian grassland, Temperert gressmarksøkoregion i østlige Mongolia, Indre Mongolia og Nordøst-Kina

Den mongolske-mandsjuriske steppen er en økoregion på 887 300 km² (PA0813) som danner en bue rundt Gobiørkenen, fra Altajfjellene til Store Khingan. Mesteparten er flat eller svakt bølgende slette på 1 000–1 300 m, dominert av fjærgras, sauesvingel og Aneurolepidium chinense. Bildet viser grønt gress, en rund ås til høyre, grågrønne buskfelt og beitende dyr som hvite prikker.

Under Mongolriket ble gresslandet en del av den nordlige silkeveien, et tillegg til den opprinnelige ruten etter at mongolene kontrollerte Kina. Reisende krysset det øst-vest for å unngå fjell, og det åpne terrenget lettet mongolenes ekspansjon til deler av Kina og Korea. Marco Polo, ifølge kildene, reiste ikke denne veien.

De fleste menneskene på steppen er mongolske nomader som bor i ger, store flyttbare telt, og mange familier eier mange hester som streifer over gresslandet. Dyrene brukes til mat og drikke, og tradisjonelle mongolske sanger har en fremtredende plass i kulturen deres.

I januar ligger middeltemperaturen på -9 °C eller lavere, og nordvest for Da Hinggan-fjellene synker den under -20 °C fordi ingen fjellkjede stopper nordvestvindene der. Årsnedbøren avtar fra 400–450 mm i øst til 150–200 mm i vest og faller under en svak sommermonsun. Terrenget er flatt eller svakt bølgende på 1 000–1 300 m; en lokal guide gjør det lettere å orientere seg.

Mongolske gaselleflokker samler seg i bemerkelsesverdige antall i sensommeren når gressmarkene skifter i farge før den kalde årstiden kommer. Disse sesongmessige migrasjonene rangerer blant de største landdyrbevegelsene på jorden.