Taku Forts, Festning i Tanggu-distriktet, Kina

Taku-festningene er de to gjenværende fortene i forsvaret ved munningen av Hai-elven: det tidligere fortet «Wei» på sørbredden og det tidligere fortet «Hai» på nordbredden. Fortet på sørbredden, reparert i 1988, har en lav mur av store lyse steinblokker med en jordvoll over, og langs kanten står tynne stenger og små teglblokker. Kanoner er satt opp i rekonstruerte skyteskår, og en utstilling på kinesisk forteller om opiumkrigene.

Det første fortet ble bygget mellom 1522 og 1527 under Ming-keiseren Jiajing, ledet av Qi Jiguang, for å verne Tianjin mot wokou-sjørøvere. I 1816 bygde Qing to fort på hver side av Haihe-munningen; innen 1841 omfattet anlegget fem store fort, 13 jordbatterier og 13 jordverk. I 1851 lot Sengge Rinchen bygge seks store fort på nytt, hvert med tre store og 20 små kanoner.

Fortene hadde lykkebringende navn: Wei (Makt) og Zhen (Torden) på sørbredden, Hai (Hav), Men (Port) og Gao (Høy) på nordbredden. Stedet er nå et museum og kulturarvspark, en av «Tianjins ti severdigheter», med en utstilling om opiumkrigene og fortenes rolle.

Stedet er tilgjengelig med offentlig transport fra sentrale Tianjin med busser som stopper nær hovedinngangen. Besøkende bør ha solide sko da området er ujevnt og inkluderer trapper som fører til ulike nivåer av festningsverkene.

De to gjenværende fortene er det tidligere «Wei» (Makt) på sørbredden og det tidligere «Hai» (Hav) på nordbredden; de øvrige fire ble revet etter 1900 i henhold til bokserprotokollen. Landgjenvinning har gjort at fortet på sørbredden nå ligger langt fra dagens kystlinje.