Minyuan Stadium, Sportstadion i Wudadao, Tianjin, Kina

Minyuan stadion i Chongqing Road 83 i Heping-distriktet i Tianjin ble bygget i 1920 av det britiske kommunalrådet på utfylt myrland. Ombyggingen i 1926 la til en 500 meter lang løpebane, to fotballbaner og to 100 meter lange tribuner på vestsiden. Siden 2014 har det ombygde anlegget fungert som et åpent offentlig torg, med den opprinnelige tribune strukturen og fasaden bevart.

Det britiske kommunalrådet i den britiske konsesjonen Tianjin bygde stadion i 1920 på utfylt myrland mellom dagens Dali- og Chongqing-gater. I 1925 bidro Eric Liddell, olympisk mester på 400 m i 1924 og da misjonær i Tianjin, med råd ved ombyggingen; det fornyede anlegget åpnet igjen 6. oktober 1926 med 500-metersbane og to 100 meter lange tribuner. Det ble stengt i 2012 og gjenåpnet som offentlig plass 1. mai 2014.

Navnet Minyuan har to forklaringer: det kan komme av at den britiske konsesjonens myndighet anla grunnen for utenlandske innbyggere (qiaomin), eller fra det gamle lokale navnet på det sumpete området. Siden 2023 arrangerer turistområdet Wudadao en epleblomstfestival her hver vår.

Plassen ligger i Chongqing Road 83 i Heping-distriktet, mellom Dali Road og Chongqing Road i det tidligere britiske konsesjonsområdet. Ombyggingen 2012–2014 bevarte og forsterket den gamle tribunekonstruksjonen og fasaden, slik at den opprinnelige planen fortsatt er lesbar. Parkering er knapp i Wudadao-området, så det er enklere å komme til fots eller med kollektivtransport. Siden 2023 holdes en epleblomstfestival her om våren i turistområdet Wudadao.

Designen hentet inspirasjon fra Londons Stamford Bridge Stadium, noe som gjenspeiler dens internasjonale karakter forankret i forbindelser fra tidlig på 1900-tallet. Denne koblingen til britisk idrettsarkitektur er fortsatt synlig i visse strukturelle detaljer i dag.