Domaine de la Malvande, Historisk slott i Pregny-Chambésy, Sveits.

Domaine de la Malvande, også kalt château Malvand eller residensen «La Tour», er et slott i Chambésy i kommunen Pregny-Chambésy, kantonen Genève. Hovedbygningen er et toetasjes hus over kjellere med valmtak, flankert av to lave fløyer som er hevet med én etasje og mansardtak. Eiendommen dekker 45 629 m², med en rundt 300 meter lang nord-sør-allé fra Nant du Vengeron til æresgården mellom huset og uthusene.

Det eldste dokumentet om eiendommen er fra 1400-tallet, da brødrene Malvenda, en adelsfamilie fra Valencia, eide vinmarkene på skråningen i Chambésy og skogene i Foretaille. I 1618 ble godset delt mellom Melchiors tre døtre, og Andréa de Choudens-Malvenda fikk residensen «La Tour Malvand». Abraham Sauter kjøpte den i 1713 og bygde et toetasjes hus inntil tårnet; Jacob Huber, som byttet til seg godset mot jord i 1724, lot tårnet rive, la til to lave fløyer og ga bygningen navnet château Malvand. I 1731 kjøpte Huber nabogodset Vengeron, og i 1751 solgte arvingene hans begge til Isaac Vernet. Catherine Fabri-Vernet hevet fløyene med én etasje og mansardtak, og i 1857 førte jernbanen Genève–Versoix til den første utstykkingen av grunnen.

Navnet Malvand kommer fra familien de Malvenda fra Valencia, som eide godset siden 1400-tallet; bygningen ble lenge kalt «La Tour» etter tårnet sitt. I 1618 ble godset delt mellom Melchiors tre døtre, og Andréa de Choudens-Malvenda brakte «La Tour Malvand» som medgift til Jean-François de Malherbe. Navnet «château Malvand» oppsto etter at Jacob Huber lot rive tårnet og på 1700-tallet bygde til to lave fløyer.

I 1955 ble godset delt i 55 tomter på 1 500 til 3 500 m², der det ble bygget villaer mellom 1957 og 1962. Igjen er omkring 5 hektar: slottet, de to store uthusene og 3 hektar park. Huset er ikke åpent for besøkende; grunnen er privat eiendom.

Eiendommens navn lever videre i grenda La Capite i delområdet Vengeron i Chambésy. En allé på omkring 300 meter, orientert nord-sør, bandt Nant du Vengeron sammen med æresgården mellom hovedbygningen og uthusene; innkjørselen ble lukket av smijernsportar mellom kalksteinspilarer med kapitéler og steinkuler på toppen.