Grotte du Bichon, Arkeologisk grotte i La Chaux-de-Fonds, Sveits

Grotte du Bichon, også kalt grotte du Pélard, er en karstgrotte i det sveitsiske Jura på 846 m høyde over Doubs, omtrent 5 km nord for La Chaux-de-Fonds. Inngangen er 2 m bred og 1 m høy og fører til en sal 10 m lang og 12 m bred, 2 til 4 m høy; lenger inne åpner en lavere kammer på cirka 3 ganger 2 m seg, og helt innerst ligger et siste rom 5,5 m under inngangen.

Arkeologer utforsket grotten i 1956 og oppdaget rester av en ung jeger og samler fra Azilien-perioden sammen med flintverktøy og bein av en brunbjørn. Dette funnet ga viktig innsikt i menneskelige bosettingsmønstre i regionen i forhistorisk tid.

Hulen kalles også grotte du Pélard. Funnene oppbevares ved naturhistoriske museer i La Chaux-de-Fonds og Genève, der de sammenfiltrede skjelettene av mannen og binna er 90 % komplette etter utgravningen 1991–1995. Et flintblad av råmateriale fra Yonne viser de lange avstandene som den gang ble tilbakelagt, av gjenstander eller av mennesker.

Grotten åpner seg i en bratt skråning mot Côtes du Doubs, med en gjennomsnittlig helling på omkring 40° ved inngangen, så adkomsten er en ujevn gange og ikke en flat sti. Inngangen er bare 2 m bred og 1 m høy, og gulvet faller 5,5 m fra inngangen til det dypeste rommet, så lampe og hjelm er nyttig. Utgravningsforholdene var så vanskelige at arbeidet stoppet i 1959.

Et flintblad funnet i grotten er laget av råmateriale fra Yonne, hundrevis av kilometer unna i Frankrike. Det viser at gjenstander eller mennesker for rundt 13 000 år siden beveget seg over lange avstander.