Krematorium Sihlfeld D, Krematorium i Zürich, Sveits

Krematorium Sihlfeld D er en monumental kremasjonsbygning på Sihlfeld kirkegård i Zürich, dit en kastanjeallé leder fra en frittstående bue ved Albisriederstrasses inngang. To sfinxer av Hans Markwalder vokter portalen, og en mottakelsesgård med vannbasseng fører til inngangstrappen. Den kvadratiske sørgesalen dekkes av et flatt hvelv, med en portiko på fire søyler og en katafalk flankert av to alabastskåler.

I 1900 overtok Zürich det private krematoriet Sihlfeld A og forpliktet seg til å bygge et nytt med kolumbarium. Albert Froelich vant konkurransen i 1906, men i 1911 flyttet bystyret tomten nordvest for den gamle kirkegården, der Sihlfeld D ble anlagt fra 1917. Krematoriet var i drift 1915–1992 og ble avløst av Nordheim; i 1935 ble sidehallene bygget om til kolumbarium.

Veggene i avskjedssalen har ornamentale malerier og sgraffito-hjørnemotiver av Werner Büchli med tema fra det hinsidige. Over hovedinngangen står på et galleri orgelet som ble bygget i 1914 av Carl Theodor Kuhn i Männedorf med 23 stemmer på to manualer og pedal; Kuhn bygde det om i 1945 med mekanisk traktur og 25 klingende stemmer.

Bygningen ligger på Sihlfeld kirkegård, sektor D, innerst i en kastanjeallé som går rett fra den frittstående buen ved inngangen fra Albisriederstrasse. To sfinkser av Hans Markwalder vokter portalen, og en mottakelsesgård med vannbasseng ligger foran yttertrappen. Krematoriet ble tatt ut av drift i 1992 og brukes nå som gravkapell.

Orgelet ble bygget i 1914 av Carl Theodor Kuhn i Männedorf som et pneumatisk orgel med 23 registre på to manualer og pedal. I 1945 bygde samme firma det om med mekanisk traktur og Barkermaskin, og det har nå 25 klingende registre.