Gerechtigkeitsgasse, smug i Berns gamle by, Sveits

Gerechtigkeitsgasse utgjør den østlige halvdelen av den sentrale øst-vest-aksen i Zähringerstadt, Berns eldste strøk, grunnlagt i 1191. Gaten er 260 meter lang og går fra Kreuzgasse til Nydegg, der den deler seg i Nydeggstalden og Nydeggasse. På begge sider løper steinarkader kalt Lauben, og gaten stiger svakt mot øst. På Gerechtigkeitsbrunnen står Hans Giengs Justitia-figur.

Gerechtigkeitsgasse var hovedgaten og det sentrale markedsområdet i Zähringerstadt, grunnlagt i 1191; sammen med Kramgasse het den Märitgasse til 1500-tallet, da markedene flyttet mot Zytglogge. Navnet kommer fra fontenen fra 1543, og gaten fikk offisielt navnet Gerechtigkeitsgasse i 1798. Mellom 1450 og 1550 flyttet laugene og garveriene ut, og gaten ble et boligområde for patrisierfamilier.

Gaten har fått navnet sitt fra rettferdighetsfontenen i midten, som viser rettferdighetens gudinne og går tilbake til midten av 1500-tallet. Lokalbefolkningen og besøkende bruker de overbygde gangveiene i dag som naturlige møteplasser, og rusler mellom butikker, restauranter og uteserveringer der de ser hverdagslivet passere.

Smugen er lett å gå i, og flere bussholdeplasser ligger i nærheten for enkel tilgang til andre deler av byen. Planlegg å rusle sakte gjennom de overbygde gangveiene for å utforske butikkene og kafeene, og sett av tid til å hvile på en av uteserveringene langs veien.

I hus nr. 40, Marcuard-Haus, kapitulerte den helvetiske regjeringen for franske styrker 18. september 1802. Rudolf Hebler oppførte det i 1743 etter Albrecht Stürlers tegninger for Alexander von Wattenwyl i stedet for tre smale hus; det regnes som Berns mest omfattende bypalé, et fransk hôtel føyd inn i den middelalderske bygningsmassen.