Piz Mundin, Fjelltopp i Samnaunalpene, Graubünden, Sveits

Piz Mundin er en 3 146 meter høy topp i Samnaunalpene mellom Samnaun og Martina i Graubünden. Den lange kammen går fra sørvest til nordøst, med hovedtoppen omtrent midt på og den skarpe Clucher dal Mundin (3 120 m) i nordøst. Fjellet består av Bündnerskifer med store forekomster av ofiolittlag.

Den første dokumenterte bestigningen fant sted 22. juni 1849, da Johann Coaz og Jon Rag Tscharner nådde toppen, noe som markerer et viktig øyeblikk i sveitsisk alpine utforskning. Denne tidlige klatringen gjenspeiler den økende fjellklatringsaktiviteten i Sveits på 1800-tallet.

Navnet Piz Mundin kommer fra retoromansk; også den tyske formen Mondiner Berg ble brukt, og eldre skrivemåter er Piz Mondin og Mundyn. Fra tidlig nytid til 1868 var toppen og fjellsidene en del av Novellaberg-konflikten mellom Tirol og Graubünden, senere mellom Østerrike og Sveits.

Den vanlige ruten går gjennom Val Sampuoir opp til passet Fuorcla d'Alp; derfra fører sørvestryggen til toppen med vanskelighetsgrad ZS (ganske vanskelig). En annen vei kommer fra Inndalen i sør via Alp Tea (Schleinser Alm) opp på ryggen mellom Piz Mundin og Piz Malmurainza. Fjellet består av Bündnerschiefer med større ofiolittlag, noe som krever nøye rutevalg.

Toppen ligger i Bündnerskifer med større lag av ofiolitt, og på den lange kammen reiser den skarpe nålen Clucher dal Mundin (3 120 m) seg. Førstebestigningen ble gjort 22. juni 1849 av Johann Wilhelm Coaz og Jon Rag Tscharner.