Nussbaumersee, Innsjø og arkeologisk sted i Hüttwilen, Sveits

Nussbaumersee er en innsjø og arkeologisk sted i Hüttwilen som ligger mellom to større vann og bevarer rester av gamle trekonstruksjoner under overflaten. Innsjøens struktur med grunne og dypere soner har beskyttet disse forhistoriske restene i tusenvis av år.

Seebachtal ble besøkt av jegere og samlere i mesolitikum, 9500–5500 f.Kr. Rundt 1860 ble de første forhistoriske pålene funnet ved «Inseli»; i 1943 ble omtrent en femtedel av et bosettingsområde avdekket. Funnet, som har vært antatt siden 1900, er en av fire thurgauske påleboligplasser i UNESCOs verdensarv siden 2011. Landsbyen fra yngre bronsealder (870–850 f.Kr.) hadde rundt hundre trehus på 10–25 m² på treplanker og leirgulv, med keramikk, smykker og gjenstander av bronse, tre, stein eller glass; da vannstanden steg, ble den forlatt.

Innsjøens navn forekommer i flere former: Nussbommersee, Werdsee, Wertsee, Uerschhauser See og unterer See. Sammen med Hasensee dannet den tidligere Helfenberger Seen eller Ittinger Seen. Rundt 1860 ble vannstanden senket med tre meter for jordbruket, noe som delte innsjøen i tre deler; siden midten av 1990-tallet restaurerer Stiftung Seebachtal deler.

Tilgang til innsjøen skjer til fots via turstier nær Hüttwilen som kobler til det omkringliggende landskapet og tilbyr ulike steder for naturobservasjon. Beste tid å besøke er på tørre dager når stiene er enkle å gå på.

Under vann ligger husrester så godt bevart at forskere har funnet hverdagsgjenstander som verktøy og frø inne i dem. Disse organiske materialene gir sjeldent innblikk i de tidligste innbyggernes daglige liv.