Saint Victor, Romansk kirke i Poschiavo, Sveits

Sankt Viktor er kollegiatkirken i Poschiavo: et sengotisk skip med trappetrinns støttepilarer og spissbuede vinduer, forbundet med et romansk steintårn der øverste etasje har kryssbuer og malte urskiver. Vestportalen, skåret i 1700, sitter under et gjennombrutt rosevindu; inne dekker et ribbehvelv skipet og det polygonale koret, med sluttsteiner som viser en steinbukk, Poschiavos våpen, en rosett og en fugl.

Kirken ble påbegynt på 1100-tallet og fikk sitt romanske klokketårn i første halvdel av 1200-tallet; i 1497 bygde Andreas Bühler koret, og i 1503 hvelvet Sebold Westolf skipet. Fra 1547 ble St. Victor delt med en protestantisk menighet, en ordning som ble avsluttet med pavelig bulle i 1622 og «sacro macello poschiavino» i 1623. Interiøret ble gjort om i barokkstil i 1653 og nygotikk i 1902–1903; restaureringer fulgte i 1975, 1988–1989 og 2003.

Kirken er viet til Victor av Milano, skytshelgenen for Poschiavo. Fra 1547 ble den brukt felles av katolikker og protestanter, som holdt gudstjenester til ulike tider og vendte benkene mot alteret eller prekestolen; dette opphørte med utvisningen av de reformerte i 1623. En plakett minnes Edgar Aristide Maranta (1897–1975), en kapusiner fra Poschiavo som ble erkebiskop av Dar es Salaam.

Kirken ligger i sentrum av Poschiavo, ikke på en ås, og nås til fots gjennom landsbyens smug. Vestportalen med rektangulær innramming og blind kjølbue er hovedinngangen; det toetasjes sakristiet og det romanske klokketårnet ligger på sørsiden. Interiøret smalner fra vest mot øst, så skipet er bredest ved inngangen.

Hvelvstenene i skipet bærer en utskåret steinbukk, våpenet til Poschiavo, en rosett og en fugl, påfugl eller svane; det tredje hvelvet har en innskrift som minner om byggmesteren. Orgelet, bygget i 1889 av Friedrich Goll i Luzern og ombygd i 1991, bevarer utskårne dører fra omkring 1500 i lombardiske skjæreres stil, med sankt Bartholomeus, sankt Rochus og sankt Martin av Tours.