Mormont, Arkeologisk sted og fjell i Vaud, Sveits

Mormont er et fjell og et arkeologisk sted i det vestlige Sveits som reiser seg 605 meter over havet. Toppen danner en naturlig barriere mellom Venoge- og Orbe-dalene og fungerer som en skillelinje i det regionale landskapet.

I januar 2006 lot kantonsarkeologen Denis Weidmann undersøke åsen, og en helvetisk kultplass som ble brukt mellom 120 og 80 f.Kr. ble avdekket. Over 250 groper gravd i morene og kalkstein inneholdt keramikk- og bronsekar, jernverktøy, smykker, malesteiner, mynter samt dyr- og menneskerester, blant annet et komplett hesteskjelett importert fra sør. Funnene, som er unike i Europa i størrelse og rikdom, så tvil om Julius Cæsars beretning om helvetiernes utvandring i 58 f.Kr.

Navnet Mormont kommer fra det latinske personnavnet Maurus og betyr «Maurus' berg»; det er belagt som Mauromonte i 814 og i dagens form i 1344. Mellom 120 og 80 f.Kr. var høyden en helvetisk helligdom; gropene, skalledepotene og dyrebeina endret bildet av den keltiske religionen.

Stedet er tilgjengelig via merkede stier som starter fra landsbyen Eclépens, med flere ruter som leder til toppen. Kalksteinsutvinning fortsetter i visse områder, så noen stier kan være påvirket av pågående utvinningsarbeid.

Entreroches-juvet skjærer gjennom åsen som en tørr dal der det høyeste punktet bare ligger rundt 10 meter over Orbe-sletten. Fra 1638 til 1648 ble Entrerocheskanalen gravd der for å forbinde Rhines og Rhônes nedbørfelt; på grunn av pengetmangel ble Venoge-strekningen aldri bygget ut, og kanalrester er fortsatt synlige i juvet.