Lorraine railway viaduct, Jernbanebru i Bern, Sveits

Lorraine jernbanebru er en 1 092 meter lang armert betongkonstruksjon som fører fire spor av linjen Olten–Bern over Aare. Den består av fire påfølgende bruer: 400 meter lange Talwegmuldebru, 199 meter lange Lorraineplateaubru, 327 meter lange Aarebru med en 150 meter spennende hovedbue og 199 meter lange Schützenmattbru.

Broen ble bygget mellom 1936 og 1941 av Schweizerische Bundesbahnen som del av den firesporede omleggingen av linjen Olten–Bern, og erstattet Rote Brücke fra 1858, som til slutt ikke kunne trafikkeres av to tog samtidig. 12. juni 1941 ble den belastningstestet med tjue damplokomotiver. Ved åpningen var den Sveits' lengste jernbanebro; tittelen gikk i 1969 til den 1 126 m lange Hardturmviadukt.

Jernbanens offisielle navn på brua er rett og slett Lorraine, uten ordet Viadukt; også bydelen på Aares nordbredd heter dette. Den parallelle Lorraine veibrua, som ligger oppstrøms, lar fotgjengere følge det 327 meter lange Aarespennet. Anlegget er registrert som sveitsisk kulturminne av kantonal eller lokal betydning.

Viadukten fører Olten–Bern-banen over Aare like nord for Bern stasjon; et vindusssete på den strekningen gir utsikt mot elva. Oppstrøms går Lorraine veibro parallelt, og derfra sees hovedbuen med 150 m spenn og 33 m stigning. Anlegget består av fire bruer etter hverandre, fra 400 m lange Talwegmulde-viadukt til 199 m lange Schützenmatt-viadukt.

Hovedspennet over Aare er en bue av armert betong med 150 meters spennvidde og 33 meters stigning, bygget på en frittstående treforskaling av tolv fagverksbjelker med 146 meters spennvidde. Den 12. juni 1941 ble tjue damplokomotiver plassert på broen som belastningsprøve. I 1969 gikk tittelen som Sveits' lengste jernbanebro til den 1 126 meter lange Hardturmviadukten.