Lobhörner, Fjelltopp i Bernalpene, Bern, Sveits

Lobhörner er en gruppe taggete topper på kammen mellom Saxettal i nord og Soustal i sør i Berner Oberland. Gruppen består av to deler: Kleines Lobhorn på 2519 m og Grosses Lobhorn på 2566 m, den høyeste toppen, som følges av fire mindre spisser. Formen, som minner om Dolomittene, er uvanlig for regionen.

Den første dokumenterte bestigningen av Gross Lobhorn ble gjort i 1876 av Heinrich Dübi, Eduard og Max Müller samt Markus von Steiger. En tidligere klatring i 1866 av Gottlieb Wyss regnes som mulig, men er ikke bekreftet. Senere ble Lobhornhütte utgangspunkt for turer til toppene.

Navnet Lobhörner betegner de to hovedtindene, lille Lobhorn (2519 m) og store Lobhorn (2566 m), som fire mindre klippetenner slutter seg til. Lobhornhütte nedenfor eggen er utgangspunkt for turer i Saxettal og Soustal. Lille Lobhorn nås til fots av fjellvandrere, mens store Lobhorn og de øvrige tennene krever klatring.

Klatrere når Lobhörner fra Sulwald via merkede stier som passerer Lobhornhütte og fører til klatreområdene. Rutene er mest tilgjengelige i varmere måneder, siden snø gjør stiene vanskeligere i kalde sesonger.

Den taggete formen til Lobhörner er uvanlig for Berner Oberland og minner om Dolomittene. Gruppen deles i Kleines Lobhorn (2519 m), som turgåere når til fots, og Grosses Lobhorn (2566 m), den mest imponerende tinden, etterfulgt av fire mindre tenner. Bare Kleines Lobhorn er gangbart; resten krever klatring.