Oppidum Zürich-Lindenhof, Arkeologisk sted og befestning på en ås i Zürich, Sveits

Oppidum Zürich-Lindenhof er en gammel befestet bosetning på en ås med utsikt over byen, brukt av både keltere og romere. Stedet har rester av bygninger, forsvarsmurer og tårn som delvis er synlige eller avdekket gjennom arkeologisk arbeid.

Helvetierne grunnla trolig oppidum på Lindenhof i løpet av 1. århundre f.Kr.; utgravninger i 1989, 1997, 2004 og 2007 avdekket restene. Etter 15 f.Kr. var høyden en del av den romerske vicus Turicum. Under Valentinian I (364–375) bygde romerne en citadell på 4 500 kvadratmeter med ti tårn og to meter tykke murer.

Navnet Turicum, først belagt på en gravstein fra 200-tallet e.Kr. funnet nær Lindenhof, stammer trolig fra det keltiske personnavnet Turos. Høyden har vært brukt som offentlig plass siden middelalderen, og Weinplatz kan bevare minnet om den keltisk-romerske sivilhavnen. Besøkende kan se keltiske og romerske grunnsteiner i Lindenhofkeller ved å kontakte Baugeschichtliches Archiv ved Neumarkt.

Lindenhof-platået er en offentlig plass i gamlebyen, rundt 25 meter over Limmat ved Schipfe, og nås til fots via smugene Rennweg og Pfalzgasse. Keltiske og romerske murrester er bygd inn i husene rundt og i Pfalz. Lindenhofkeller med romerske fundamenter og borgen fra slutten av 300-tallet besøkes på egen risiko etter kontakt med Baugeschichtliches Archiv ved Neumarkt.

3. juli 1890 kom det ved grunnarbeid i Bahnhofstrasse 1 nær Bürkliplatz fram flere metallklumper på 5,5 meters dyp; den største veier 59,2 kilogram. I tiår lot de seg ikke klassifisere. Lindenhof-høyden ble lenge regnet som uten keltisk bosetning, til utgravninger fra 1989 viste at La Tène-lagene lå dypere enn Emil Vogts sonderinger i 1937/38 nådde.