Neumünsterkirche, Nyklassisk kirke i Zürich, Sveits

Neumünsterkirken er en rektangulær salbygning med fem fag på Zelglihügel i Zürichs Riesbach-distrikt, oppført 1836–1839 etter Leonhard Zeugheers tegninger omarbeidet i nyklassisk retning. Den senklassiske hovedfasaden har tre portaler innrammet av søyler og pilastre; over den midterste reiser tårnet seg med en kubisk mellometasje, en klokkeetasje og en åttekantet avslutning.

I 1834 fikk de reformerte innbyggerne i Riesbach, Hottingen og Hirslanden tillatelse fra Zürichs store råd til at pastor Johann Jakob Füssli kunne opprette et eget sogn, siden veien til Grossmünster var lang. Et aksjeselskap finansierte kirken, og tomten på den flate Zelglihügel ble valgt ved avstemning. Konkurransen som ble åpnet i august 1834, trakk til seg klassisisistiske og historistiske arkitekter; Leonhard Zeugheer vant med et nygotisk utkast, men det måtte omarbeides i klassisisistisk stil, og byggingen skjedde 1836–1839.

Navnet Neumünster ("ny katedral") ble valgt bevisst i motsetning til Grossmünster, moderkirken hvis lange vei de reformerte i Riesbach, Hottingen og Hirslanden ville slippe. I oppgangene til tårngalleriet henger to malerier: Kristi forklarelse på Tabor av Konrad Zeller (1839) og Jesu bønn i Getsemane av R. Münger (1916).

Bygningen er tilgjengelig via tre separate trapper som fører til hovedinngangen. Trikkelinje 11 betjener den nærliggende stasjonen Hegibachplatz, noe som gjør kollektivtransporten praktisk for besøkende.

Det vinnende konkurranseutkastet fra 1834 av Leonhard Zeugheer var nygotisk, en stil som den gang ble regnet som katolsk; for å få bygge omarbeidet han planene i klassisistisk retning. Fronttårnet følger engelske Greek Revival-forbilder som St Pancras New Church i London, og bygningen påvirket på sin side Felix Wilhelm Kublys kirker i Heiden og Wattwil.