Forschungsreaktor Diorit, Arkitektonisk struktur i Würenlingen, Sveits

Forschungsreaktor Diorit var en tungtvannsreaktor for forskning ved det sveitsiske føderale instituttet for reaktorforskning (EIR) i Würenlingen, kantonen Aargau. Tungtvannet tjente både som moderator og kjølemiddel, og den opprinnelige reaktoren hadde en termisk effekt på 20 MW. De 2 m lange brenselstavene, kledd i aluminium og nikkel, ble laget av AMF Atomics Canada Ltd; først ble naturlig uran brukt, senere anriket uran.

Diorit ble drevet av det sveitsiske føderale instituttet for reaktorforskning (EIR) i Würenlingen fra 1960 til 1977. Etter en hendelse i 1967 der en brenselstav delvis smeltet, ble reaktortanken byttet ut og brenselet endret fra naturlig uran til anriket urandioksid, en konfigurasjon kalt Diorit II. Driften opphørte i 1977; demonteringen ble planlagt på begynnelsen av 1980-tallet og besluttet i 1994.

Reaktorens navn Diorit viser til bergarten dioritt. Tungtvann tjente både som moderator og kjølevæske, en kombinasjon med god nøytronøkonomi som teoretisk egner seg for produksjon av våpenplutonium. Diorit ble bare brukt til sivil forskning, og det ble aldri tatt ut våpenplutonium fra den. Historikeren Jürg Stüssi-Lauterburg viste med tidligere hemmeligstemplede møteprotokoller at det sveitsiske forsvaret likevel så reaktoren som grunn til å betrakte Sveits som en nukleær terskelmakt.

Stedet ligger i Würenlingen og er ikke lenger tilgjengelig for besøkende siden anlegget er blitt fullstendig demontert. De som er interessert i å lære om historien kan konsultere lokale museer eller historiske dokumenter i regionen.

Hendelsen i 1967 var en delvis smeltet brenselstav som forurenset reaktorhallen og økte radioaktiviteten i elven Aare. Deretter måtte hele det primære tungtvannskjølesystemet dekontamineres ved kjemisk beising. Ulykken førte til at reaktortanken ble byttet ut og brenselet endret fra naturlig til anriket uran; det ombygde anlegget fikk navnet Diorit II.