Lazariterkirche Gfenn, Kirkebygning i Gfenn, Dübendorf, Sveits

Lazariterkirken i Gfenn er en middelaldersk steinbygning med et rektangulært hovedrom og et tilbaketrukket kor, med tre rundbuede døråpninger på utsiden. Innvendig har veggene malerier fra middelalderen, og bygningen brukes fortsatt til bryllup og konserter.

Den første dokumenterte omtalen av «de fromme brødrene ved St. Lazarus-hospitalet i Gvenne» stammer fra 1250; bosetningen dateres til første fjerdedel av 1200-tallet, og fogden Rudolf III av Rapperswil, som i 1217 dro på pilegrimsferd til Det hellige land, antas å være grunnlegger. Munkeklosteret nevnes sist i 1326, men i 1368 ledet ordenens mesterinne Bertha von Hünenberg nonner der. I 1525 oppløste byen Zürich klosteret, solgte bygningene i 1527, og kirken ble brukt som låve til kommunen kjøpte den i 1956 og lot den restaurere 1961–1963 etter en påsatt brann.

Navnet Gfenn viser til den tidligere sumpmarken rundt morenehaugen der kirken står. Siden 1967 brukes bygningen økumenisk og likeverdig av flere kristne trossamfunn som Simultankirche. Hvert annet år møtes ordenens generalkapittel her, og i begynnelsen av april feirer lasarittene en investitur.

Kirken ligger på en morenehaug omtrent ti meter over grenda Gfenn, øst for Dübendorf; like ved ligger naturreservatet Chrutzelried. «Klosterstube», restaurert i 1988, og den gjenoppdagede romanske kjelleren brukes som offentlige rom. Bygningen er en simultankirke delt av flere kristne trossamfunn, så tilgangen kan være begrenset under deres gudstjenester.

Kirken er i dag et av de viktigste sentrene for de europeiske lasarittene, ved siden av Seedorf i Uri og Schlatt i Südbaden. Annethvert år holdes ordenens generalkapittel her, og i begynnelsen av april en investiturfeiring.