Schiener Berg, Fjellrygg mellom Konstanz i Tyskland og Schaffhausen i Sveits

Schiener Berg er en ås i sørvestlige Hegau mellom Horn i Tyskland og Stein am Rhein i Sveits, med høyeste punkt 716,9 m ved en navnløs topp nær Ferdinandslust. Den består av øvre ferskvannsmolasse dekket av glasiale gruslag, med en bratt nordskråning på 250–300 m over Untersee og en terrassert sørskråning mot innsjøen.

Navnet kommer fra den middelalderske bosetningen Schienen, som vokste frem som et sentralt punkt i regionen i middelalderen og ga fjellet sin identitet. Landsbyen forble knyttet til det omkringliggende landskapet når folk flyttet varer og reiste over disse høyere områdene.

Fjellet trekker til seg turgåere fra begge land som samles på stier og ved utsiktspunkter hele året, og skaper et felles uteområde mellom tyske og sveitsiske lokalsamfunn. Denne grenseoverskridende tradisjonen har gjort toppen til et sted der folk fra ulike regioner møtes og utforsker sammen.

Ryggen avgrenses av Schienen i midten, Horn og Gaienhofen på Untersee-siden og Stein am Rhein og Hemishofen i kantonen Schaffhausen. Nordskråningen faller 250 til 300 m ned mot Hegau-Untersee-bassenget, mens sørskråningen heller i terrasser mot innsjøen. Landskapsvernområdet Schienerberg, 41,96 km² stort og opprettet i 1954, dekker mesteparten av den skogkledde ryggen.

Ryggen består hovedsakelig av lag av øvre ferskvannsmolasse, dekket av istidsgrus som er sementert til Nagelfluh-konglomerat. Den nordlige skrenten, 250 til 300 m over Untersee, følger Schienerberg-forkastningen, som hører til forkastningssonen Freiburg–Bonndorf–Bodensjøen og har senket de nordlige lagene med omkring 100 m.